Bruer og sundsteder

Bruer og sundsteder

Sundstedet med stor «S» på Eiker var Haugsund – sundet ved Haug kirke – som på eikerdialekt ble uttalt «Høkksunn» og stavet på utallige måter opp gjennom historien (Hochsund, Høgsund, Hoxssund o.s.v.). Dette var en naturlig punkt å krysse Storelva, siden det var her Drammensdalen åpnet seg opp vestover, mot Fiskum, Sandsvær og Telemark.

Et annet viktig sundsted var ved Skotselv. Nedre Eiker hadde to sundsteder – det ene omtrent der Mjøndalsbrua ble bygd seinere, det andre ved Nedre Eiker kirke. Det siste ble kalt «Bokkesundet», visstnok fordi en usedvanlig sprek geitebukk skal ha kommet seg over, ifølge sagnet. Nok et viktig sund var Eikernsundet mellom Fiskumvannet og Eikern.

Ellers var bekkene og elvene så små at det gikk an å krysse dem på bruer. Alt på 1400-tallet var det bru over Vestfosselva ved Vestfossen, og nesten like tidlig hører vi om Hærebru, Dørjebru og Langebru. Men over Storelva kom det ikke bru før på midten av 1800-tallet. Da ble det bygd ei elegant trebru ved Hokksund – en milepæl i Eikers samferdselshistorie.

De andre sundstedene måtte vente i flere tiår før det kom bruer også der. Mjøndalsbrua ble bygd i 1912, Eikernsund fikk bruforbindelse i 1924, og i 1928 forsvant det siste sundstedet på Eiker da det endelig kom bru mellom Skotselv og Østsida.

Utenfor Drammen by var den elegante trebrua mellom Haugsund og Sundbakken lenge den eneste muligheten en hadde til å krysse Drammenselva uten å bruke båt.