Hasselverket Da glassverket på Nøstetangen startet opp i 1741. var Hasselverket alt en veletablert bedrift, mer enn hundre år gammelt og et anerkjent jernverk. Det produserte både smijern, som smedene brukte som råstoff til sine produkter, og mange typer støpejernsprodukter. Mest kjent – både i samtid og ettertid – var nok Hassel for sine «jernkakkelovner», med jernplater som var små kunstverk. De ble støpt i treformer med utskjæringer som var laget av noen av de fremste treskjærerne i landet. Rokokkoperioden på siste halvdel av 1700-tallet regnes som en storhetstid for denne ovnskunsten, og rokokko-ovnene fra Hassel er en interessant parallell til glasskunsten fra Nøstetangen i samme periode. Motivene var hentet fra bibelhistorien, men også fra gresk og romersk mytologi. Landets konger ble også hyllet, og noen av de aller rikeste borgerne kunne også spesialbestille ovner med sitt eget monogram. Eiere i denne perioden var familien Neumann, slektninger av Cappelen på Fossesholm og medlemmer av det lokale handelspatrisiatet. Jacob Hansen Neumann var eier fra 1746 til han døde i 1777. Deretter sto enken hans, Verkets hovedgruver lå i Hasselåsen på Modum, men det hadde også gruver andre steder på Eiker og ikke minst ved Arendal, der det ble utvunnet jernmalm av en helt spesiell kvalitet, som ble fraktet sjøveien til Eiker. Selve verket med den store masovnen lå ved Daler på Eiker og ble drevet med vannkraft fra Bingselva. Sammen med sagbrukene, som lå litt lenger ned i elva, la det grunnlaget for tettstedet Skotselv