Laksetrappa under Hellefossen

Laksetrappa i Hellefoss har en lang og krevende historie. Allerede på 1970-tallet ble det arbeidet for å bedre laksens mulighet til å passere fossen, etter at eldre laksetrapper ikke fungerte tilfredsstillende. En trapp i Mælerenna ble bygget i 1975, men ga liten effekt. Forsøkene viste hvor avgjørende lokal kunnskap om laksens vandring og forholdene i fossen var.

Gjennom et samarbeid mellom lokale fiskere og forvaltningsmyndighetene ble det tidlig på 1980-tallet arbeidet fram en ny løsning. Sentrale personer var blant andre Henrik Enget, Øyvind Fladaas og Reidar Grande. Den nye trappa ble tatt i bruk i 1982 og ga raskt resultater: 357 laks passerte første sesong, 830 i 1983, og i 1990 passerte over 3 600 laks.

Trappa skiller seg fra mange andre ved at laksen ikke vandrer fritt hele veien. Den samles i et avstengt basseng nær toppen, som i perioder tømmes daglig. Fisken fanges med håv, kontrolleres og flyttes videre til et øvre kammer før den slippes oppstrøms Hellefoss. På de travleste dagene kunne det stå opptil et par hundre laks i bassenget.

Denne løsningen gjorde laksetrappa til mer enn bare en passasje forbi fossen. Den ga mulighet til å registrere antall laks og sjøørret, kontrollere vekt og merking, ta skjellprøver, skille ut oppdrettslaks og samle materiale til forskning. Samarbeidet mellom forskere og Østsiden JFF ble derfor en viktig del av arbeidet rundt trappa.

Trappa måtte også sikres fysisk. Bakgrunnen var omfattende tjuvfiske, der låser og stengsler ble ødelagt, dører slått inn og det ifølge teksten til og med ble brukt dynamitt for å få tak i laksen.

Historien viser hvordan laksetrappa i Hellefoss utviklet seg fra flere lite vellykkede løsninger til en trapp som både sikret laksens vandring forbi fossen og ble et viktig verktøy for forvaltning, kontroll og forskning på laksen i Drammenselva.