Historien om Ullern-Mælen

Ved siden av Ullernfiske, hadde også min bestefar, Johan Ihlen, Ullern-Mælen. Det er den eldste av de faststående fiskeredskapene som har vært benyttet i selve fossen. Den går tilbake til middelalderen og omtales skriftlig første gang på 1200-tallet.

Allerede i et skinnbrev sendt i 1224 av kong Håkon Håkonsson (1217–1263) til bøndene på Eiker, gis de første antydningene om en Mæl i Hellefossen. Kongen skriver her om «de som har gjort fiskeinnretningen heri», noe som tolkes til å være de første omtaler av Mælen.

Under Magnus Lagabøtes tid (1263–1280) omtales også Mælens fiske i Hellefossen, som allerede på den tiden var en så vidt lukrativ fangstmetode at kirken hadde sikret seg eiendomsretten. Effektiv må den også ha vært, når den danske adelsmann Peder Hansen Basse, som var lensherre på Akershus i 1545, bytter til seg Mælen laksefiske for Sogneberg jernverk. Da dreide det seg ikke om småpenger verdien av Mælen.

Mælen var i utgangspunktet en enkel konstruksjon. Til tross for sin enkelhet fisket Mælen meget godt, og utbyttet var nesten ren netto.

Johan Ihlen overlot etter hvert både Mælen og sin andel i drivgarnfiske til sin sønn Christian Ihlen, bror til min mor, Aslaug Blegeberg. Min mor og hennes søstre fikk også andel i fiske, men Christian Ihlen hadde den største andelen, som han skulle forvalte etter beste evne. Det var mye arbeid med å sjekke Mælen – to ganger om dagen måtte vannet stenges, og dette ble gjort med håndkraft. Men det var veldig moro å ta opp laks og ørret med håv. Det var en fin tid med mye laks i Mælen, og bra fortjeneste.

Men i 1948 begynte Holmen Hellefoss med bygging av kraftstasjon like ved Mælen. Johan Ihlen forklarte disponent Eriksen om grunnen som de måtte ta hensyn til på grunn av fiske. Eriksen og Johan Ihlen kom til enighet.

Men utbygger Selmer hadde ikke vilje eller tid til å ta slike hensyn. De foretok mange uforsiktige sprengninger. Mælen ble ødelagt og grunnforholdene også. Fiskebåt ble knust, og privatpersoner ble også skadelidende.

Johan Ihlen ville politianmelde disse store ødeleggelsene, men Christian Ihlen ville ikke. Han arbeidet hos disponent Eriksen og var venn av ham.

Det ble aldri kompensert for alle ødeleggelsene og tap av inntekter fra laksen, som Selmer forårsaket med sine uforsiktige sprengninger – heller ikke fra Holmen Hellefoss.

Kraftstasjonen stod ferdig i 1952, men ble ikke tatt i bruk før i 1953. Mælen ble aldri som før. Den ble reparert, men det var lite fisk. Det var mye arbeid med å sjekke den hver dag. Men en dag i 1955 skulle vi sjekke – det hadde vært skikkelig oppgang i elva. Vi var litt optimister da vi gikk til Mælen, og det vi så da glemmer jeg aldri. De «kokte» i kulpen da vi slo av vannet – 7 flotte laks og 15 ørreter!

Vi holdt på med Mælen til slutten av 1960.