Fangsinnredninger Hellefossen

I selve Hellefossen var det to mæler: Hoensmælen og Ullernmælen.

Det var en fiskeinnretning som var slik at når fisken hoppet på fossen, så gled den inn i en kum hvor den blei hovet opp fra Mælene fisket meget godt på enkelte vannstander

Det var også en fiskeinnretning som kaltes kurver (Flaker). Det var rett og slett kurver som fisken hoppet opp i og hvor den blei liggende til noen tok den opp.

Støgarnfisket var fiske med, som navnet antyder, fiske med faststående garn, dvs. garn festet til land eller med tungt feste slik at det holdt seg på samme sted. Dette blei gjerne utført av de som dreiv drivgarnfisket. Garna blei satt ut på kvelden og tatt opp igjen på morgenkvisten.

Mælene i Hellefossen er den desidert eldste av de fast-stående fiskeredskapene som har vært benyttet i selve fossen. Når den første opprinnelig ble bygget på østsiden av elva er ikke kjent, men den omta­les skriftlig første gang så tidlig som på 1200-tallet. Allerede i et skinnbrev sendt i 1224 av kong Håkon Håkonsøn (1217-1263) til bøndene på Eker, gis de første antydningene om en mæl i Hellefossen. Kongen skriver her om ”…de som har gjort fiskeindretninger heri …” , noe som må tolkes til å være de første omtaler av Mælen. Under Magnus Lagabøters tid (1263-1280) omtales også Mælens fiske i Hellefossen, som allerede på den tiden var en så vidt lukrativ fangstmetode at kirken hadde sikret seg eiendomsretten. I 1665 anlegger Mælens Laksefiskerier sak mot de øvrige utbyggerne av fossen.

Mælene var bygget på et meget utsatt sted i fossen. Drammenssvassdraget har et stort nedbørsfelt, hele 17.300 kvadratkilometer, og dette resulterte ofte i store vår­flommer som selvsagt tærte voldsomt på mælene. Med tiden ble også elva mer og mer benyttet til tømmerfløting, noe som resulterte i en ytterligere fare for ødeleggelse. Etter hvert ble derfor mælene bygget på med ulike beskyt­telsestiltak, som høyt laftede kar og skansevegger. Mælene ble således med tiden til formidable byggverk, mye større enn det egentlig var behov for for kun å fange fisk.De konsentrerte strømmene som skulle trekke laksen til seg ble etter hvert regulert med en nåledam øverst mot fossen. Ved å justere åpningen på denne dammen kunne man få til en akkurat passende vannstrøm for å virke lokkende på laksen.