Edward Briggs Kennedy (1842-1914)

Edward Briggs Kennedy (1842-1914).  Yrke: Diplomat   

Forfatter av boka “30 seasons in Scandinavia”, utgitt i 1903. 1903 var det 31. året på rad Kennedy besøkte Skandinavia. Han forteller selv i forordet i boka, at det som inspirerte ham til å reise til Norge første gang i 1872, var en annen bok: “Throught Norway With A Knapsack”.

Da han kom til Norge i 1872, var det ennå mulig å finne fredete idyller der han kunne råde grunnen alene. Da han la bort stang og børse for godt i 1903, var en ny tid kommet til landet. Hans tid i Norge representerte tiden fra skisseblokk og paranfinlampe, til fotografiapparat og elektisk lys.   På sine mange reiser i Skandinavia, fisket Kennedy ørret, røye, sik, harr, sjøøørret og laks – i tillegg til å jakte.  

I 1872 prøvde Kennedy lykken i Drammenselva ved Vikersund.  

Senere dette året kom han til Stubben, sammen med det han omtalte som en venn fra koloniene: «Mr. Archer fra Larvik».  

Dette var trolig Archibald Archer (1820-1902), som var bosatt i Australia, men som tilbrakte sommeren hjemme på Tollerodden. Archibald var bror til den kjente båtkonstruktøren Colin, som neppe trenger noen introduksjon.   Etter det som nok var en humpete og slitsom tur i karjol fra Larvik, kom herrene omsider fram til elva. Den gang lå det en mølle ved Stubben, i Vestfossen, og det lille følget ble tatt imot av mannen som hadde ansvaret for mølledriften.   «Han fortalte meg at laksen i elva bare ville ta fluer med kjedelige farger, gjerne i litt triste bruntoner, en oppfatning min ledsager delte. Jeg hadde fisket lite laks, og visste ikke noe om sporten», fortalte Kennedy i boka.  

Men selv lokale tips kan vise seg å ikke fungere. Fisket var nokså tregt til å begynne med, fortsatte han:  

«Min venn utstyrte meg med en gråbrun flue i passende størrelse, før han bandt på en tilsvarende flue på sitt snøre. Vi «pisket» elva fra mølla til fossen, en etter en, uten resultat. Deretter krysset vi elva og fisket på den andre siden, alt i alt to timers intensiv kasting. Stengene var tyngre i de dagene, og til slutt gikk vi utslitte tilbake til mølla og drakk en kopp kaffe». 

Da tok Kennedy fram en mappe i skinn, som inneholdt et utvalg nye og glorete, irske laksefluer. Han plukket ut en fargerik kreasjon og knøt den på.  

«De andre betraktet meg med medfølende blikk, og i det jeg reiste meg kunne jeg lese tankene deres: «Den greia der duger ikke». Til min overraskelse hadde jeg ikke en gang gjort et halvt dusin kast, da jeg fikk kontakt med laks. Jeg brølte av glede, og ut av mølla stormet to menn». 

Kroken satt godt og etter bare noen få minutter kunne en forbløffet Archer sette kleppen i den fem kilo tunge laksen. En triumferende Kennedy observerte hvordan vennen og mølleren nærmest kastet seg over flua.  

«De to satte seg ned og snakket opphisset på norsk. I min uvitenhet hadde jeg brutt alle hellige regler i elva, hvilket selvsagt var uhørt. Mølleren løp tilbake og hentet brillene sine, før de to undersøkte flua grundig. Hver bit av kroppen, vingen og materialene ble nøye inspisert, den ble lagt på siden, luktet på , holdt opp mot lyset, og deretter ble jeg spurt hvem som hadde laget den. «Pat Hearns», sa jeg».  

Pat Hearns tilhørte en gruppe meget dyktige og innovative fluebindere i Irland, som var særlig aktive i 1830- og 40-årene. Mer om dem i kapittelet om laksefluer.  

Herrene fikk ytterligere fire laks denne uforglemmelige dagen på Stubben. Den største veide hele 27 pund eller drøye 12 kilo.  

Ikke rart at Edward Briggs Kennedy returnerte til Lågen og Stubben noen år senere. Men da sammen med nettopp Sir Henry Fairfax. De to var imidlertid uheldige med forholdene. Vannstanden var svært lav etter en varm sommer, og de fikk ikke laks.  

Siden det var James Elphinstone Erskine som eide «Lakseslottet» og Stubben den gangen, må besøkene til Kennedy og Archer, og senere Kennedy og Fairfax, ha skjedd med Erskines velsignelse.