Båtbygging i 4 generasjoner

"Elvebåtene på Drammenselven lages på Steinberg og Hokksund og er de støeste og letteste vi har"

Båtbygging er et gammelt og hevdvunnet håndverk — ikke minst når det gjelder Drammen og bygdene langs vassdraget. Drammenselven har vært en av ferdselsårene i riktig transportled, de tømmerfløtere og båtene skaper trifsel og utkomme for folk som bor og arbeider her. Derfor er det naturlig at bygging av båter kom tidlig i gang. Det er ikke mange elver som har så stor trafikk som Drammenselven. Den bærer millioner av tømmerstokker på ryggen nedover til fabrikkene, som etter endt prosess sender sin last i form av cellulose, tremasse og papir. I sjøbygningen av båter og opplag har også båttrafikken spilt en stor rolle. Tidlig kom man fram til den rette båtformen — den slanke og spisse robåten. Denne konstruksjonen har holdt seg uforandret i en lang rekke av år, fordi den faktisk er fullkommen. En større og lettere robåt skal en lete lenge etter. Og den bygges av flinke håndverkere likesom idag som for mye over hundre år siden.

Borger Nilsen tar seg en tur med båten sin som han bygde i sommer. Hvor mange slike båter han har bygget i sitt 83-årige liv vet han ikke.

I kommunen på Steinberg i Nedre Eiker lages det ennå båter til Hokksund-elvebåtene. Mange fargerike minner fra en svunnen tid kommer fram når vi setter oss ned og snakker med en av de gamle båtbyggerne. Vi er kommet til Borger Nilsen på Steinberg, som har drevet dette håndverket i 65 år.

— Det begynte med at jeg som guttunge hjalp far min med å bygge båter. Det var ikke så mange år mellom hver gang det ble sjøsatt en ny båt. Mange av dem ble brukt til fløtning, andre til transport og fiske. Den første båten jeg bygde alene var jeg bare 18 år gammel da jeg laget. Det var en liten robåt til eget bruk.

Han peker bort på elven som glitrer i kveldssolen.

— Drammenselven var livsnerven vår. Alt gikk på elva. Tømmeret kom flytende, folk rodde til arbeid og varer ble fraktet i båtene. Derfor måtte båtene være lette å ro og samtidig stødige.

Borger Nilsen forteller at båtene på Eiker hadde sitt særpreg.

— Vi bygde dem lange og smale. De skulle skjære lett gjennom vannet. Bunnen måtte være riktig formet, ellers ble båten tungrodd. Mange prøvde seg som båtbyggere, men ikke alle fikk det til.

Han smiler litt.

— Det var ikke så mange tegninger den gangen. Vi lærte av de gamle og tok mål med øyet. Men håndlaget måtte en ha.

Ved veggen i verkstedet står en halvferdig båt. Treverket lukter friskt av tjære og høvelflis.

— Jeg bruker fremdeles de gamle redskapene, sier han og viser fram høvel, bandkniv og bor. — Det er ikke mange som lager slike båter lenger.

Han forteller at arbeidet kunne ta mange uker.

— Først måtte vi finne riktig virke. Så ble bordene dampet og bøyd. Alt måtte passe nøyaktig. Når båten var ferdig ble den tjæret og satt ut på elva.

Borger Nilsen mener at elvebåtene fra Hokksund og Steinberg er de beste som finnes.

— De er støere og lettere enn mange andre båter. Det har folk sagt i alle år.

På spørsmål om hvor mange båter han har bygget gjennom livet, trekker han på skuldrene.

— Nei, det vet jeg ikke. Det må være mange hundre. Jeg har holdt på så lenge jeg kan huske.

Ved siden av Borger Nilsen arbeider også sønnen Olaf Borgersen videre med håndverket. Dermed lever tradisjonen videre i fjerde generasjon.

— Det hender jeg tenker på hvor mange mennesker som har brukt båtene våre gjennom årene, sier den gamle båtbyggeren stille. — Det er vel det som gjør at en fortsetter.