Gundersgården (Burudgården)

På hjørnet av Hobbelstadgt. og Dyngegt. øverst i Dynge kommer til syne en riktig gammel gård.

Umalt men som i løpet av åtte til ti år har vært gjenstand for en omfattende reparasjon, først i regi av riksantikvaren, siden og ikke minst av nåværende eiere Vibeke og Pål Strand.Denne bygningen var nemlig en av de første som. ble satt opp i Dynge, antakelig rundt 1700. Siden utviklet og reparert fram til 1720. Den 26. oktober 1875 kjøpte skomaker Jakob Olsen Burud gården. Ifølge skjøtet var denne parselelen under

hovedbolet Hobbelastad Nordre, og gården fikk navnet Gundersengården. Eieren innrettet da et rom til skomakerverksted da han var 26 år. Gundersengården ble også i sin tid brukt som et dansested for ungdom i Hokksund og Dynge.Rommet hvor dansen foregikk fikk navnet Gundersenhallen og lå i annen etasje.

Martha Burud som var datter av Hanna og Jakob ble født 16. september 1885. Hun overtok gården etter sin mors bortgang 23. mai 1951. Faren døde så tidlig som 18oktober 1919.Martha var kokke hele sitt yrkesaktive liv, og var også en tid ved Det Kongelige Slott nettopp på den tid da kong Olav og Martha holdt sitt bryllup.

Marthas svoger Bertil Roknes var også tilknyttet slottet som tjener under Kong Håkon og Dronning Mauds regjeringstid. Da var vel både naturlig og rimelig at Martha etter jobben på slottet gikk under navnet «slottsskokke frøken Burud» i Dynge og omegn. Hun var ikke gift og hadde således ingen familie som kunne nyte godt av hennes kokkekunster. Derimot ble hun flittig brukt av flere hoteller bg større selskap hvor det ikke minst ble satt krav til retter av ulikt slag og hvor hun med sin årelange erfaring var en glimrende tilrettelegger.

Hun bodde sammen med sin mor det meste av sin tid og skjøttet om deres hus. Martha døde 18. april 1976. Marthas mor Hanna var en ferm og staselig dame. Etter det 93 årige Harald Skretteberg i Dynge kan fortelle var hun pertentlig i klesveien. Hun var spesielt opptatt av smykker av ulike slag, ikke minst av øredobber hvor hun etter det Skretteberg kan fortelle og kan huske satt gjerne i sitt vindu vendt ut imot Dyngegt. med lange, dinglende øreringer i gull. Hun opplevde å bli 95 år. Burudgården som etter hvert huset ble kalt sto ubebodd i mange år. Forfallet kom raskt. Men heldigvis ble gården fredet i 1979 og daværende eier Sven Almquist og

riksantikvaren ble enige om at restaureringen skulle skje i 1988. Men først i 1990 ble tak og vinduer skiftet og bestående takstein ble rengjort og brukt på nytt. Det var først etter at ekteparet Vibeke og Pål Strand kjøpte gården i år 1994 at det ble fart i renoveringen, ikke minst når det gjelder den eksteriørmessige siden.

Gården hadde fra tidlig ere et tilbygg til hovedhuset som ble satt i bedre stand og hvor blant annet en bestemt gammel bakerovn ble pusset opp. Denne avdelingen er til daglig familiens oppholdssted.

Familen har tre barn og soveværelsene er samlet i annen etasje. Det er også vært å nevne at en del av det laftet tømmeret etter at Edvardgården ble revet i 1983, er brukt som vegg i en garasje familien Strand har satt opp og som faller naturlig inn i den nåværende bebyggelsen av tomta.

Martha sitter her med sin nabo Per Elling Fagerli Olsen i 1966. Dette var 10 år før hun falt bort i en alder av 91 år.​​