Julaften 1757 ble en praktfull alterstake av glass innviet i Haug kirke på Eiker. Den graverte innskriften forteller at den ble laget og forært til kirken av en krets glassarbeidere på Nøstetangen Glasværk.

Den er nesten 1 meter høy og utformet i yndefull rokokkostil, og den graverte innskriften forteller at den ble laget og forært til Haug-kirken av en krets glassarbeidere på Nøstetangen.

Verket-Norges første i sitt slag-lå bare et par minutters gange fra kirken. I 1757 hadde det vært i gang en halv menneskealder, og ledelsen, med den utrettelige amtmann Caspar Herman Von Storm i Christiania i spissen, hadde lagt opp et forbedringsfullt kunstnerisk program for virksomheten og innkalt erfarne spesialarbeidere fra utlandet for å kunne oppfylle det. I følge innskriften var det tre tyskere og tre nordmenn som i fellesskap forarbeidet staken, og efter det vi ellers vet om disse folkene kan vi tenke oss til hvordan arbeidet med staken har blitt fordelt mellom de. Det meget kunstferdige glassblåserarbeid er utvilsomt blitt gjort av Franz Wenzel of Sigfried Ledel, som begge var av tysk opprinnelse og prominente medlemmer av verkssamfunnet.

Franz Wenzel var ingen ringere enn hyttemesteren selv, han var det som hadde ansvaret for at hyttens tallrike arbeidsstab ble effektivt utnyttet og holdt under den nødvendige disiplin, og - viktigst av alt i den forbindelse-han var den som bar på hyttens dyreste hemmelighet, oppskriften på dens fine krystall.

Den dagen alterstakens mangfoldige deler skulle forarbeides har Wenzel nok sørget for en ekstra fin "smelte".Ledel var oppfinnsom og mangesidig glassverksarbeider, han kunne mure en glassovn så vel som tegne modell til fine glasspokaler.

Han og Wenzel er de som har formet de vakre dobbene som dingler så grasiøst rundt stakens lyskrave, og som med kjærlighetsfulle hender har lagt glasstråder i fine mønstre rundt foten. Under arbeidet ved ovnen ble de bistått av de tre nordmennene hvis navn finnes sammen med deres på staken: Michelsen, Christensen og Gram. Mange år senere ble Christian Michelsen en av de mest fremtredende glassarbeiderne i Norge og selv hyttemester ved Hurdals Verk. Men i 1757 var både han, Christensen og Gram fortsatt unggutter på lærestadiet.

Heinrich Gottlieb Köhler var også tysk og hadde i 1757 nettopp ankommet til Nøstetangen fra København, hvor han i flere år hadde arbeidet som gravør for hoffet. Köhler var ikke bare en dyktig kunstner, men også en habil mekaniker. Det er sannsynligvis han som utformet tegningene til staken, instruerte verkssmeden i å konstruere jernskjelettet den er bygget på, og forklarte glassdelenes fasonger til glassblåserne. Det var også Köhler som med sin gravørredskap graverte innskriften på den store midtkulen på skaftet.

I tillegg til navnene på mesterne, siterte han Davids 96. salme:

«Gi Herren hans navns ære, bær fram gaver og kom til hans forgårder.»

Inskripsjonen vitner om den fromheten og ekte givergleden som preget de seks Nøstetangen-arbeiderne under arbeidet.

Alterstaken fra Haug kirke forteller gjennom innskriften tydelig når og hvordan den ble laget, og hva som var hensikten med den. Det er sjelden at studiet av gamle norske glass er så enkelt – som regel må forskeren utfolde all sin oppfinnsomhet og kombinasjonsevne for å løse deres gåter. Det er særlig ved stadiet av de graverte symboler og billeder at en må leke detektiv. Men når det hender at regnestykket plutselig går opp og problemet en sto ovenfor virkelig har latt seg løse, da er ens fryd og stolthet like stor som detektivens når han kan avsløre em mistenkt- og meget ublandet gledesfylt.

Det er nettopp Köhler som volder mest hodebry og de største gleder. Han er nemlig så merkelig logisk. Hans anvendelse av data og billeder, symbolikk og realisme, våpenskjold og initaler lar seg alltid tolke og forklare- dersom en bare kan finne nøkkelen til det hele.