Befolkningen vokste, og ikke alle eide jord. Stadig flere bosatte seg på steder der sagbruk og annen virksomhet ga arbeid, og det begynte å vokse fram tettsteder - såkalte “dorper”. Andre slo seg ned på spredte husmannsplasser, der de leide en jordflekk. Samtidig drev mange med håndverk og husflid eller hadde lønnet arbeid innenfor jord- og skogbruk, bergverk og kjørsel.

Slik fikk Eiker en arbeiderklasse lenge før.