Hundre år før glassverket på Nøstetangen startet opp, var jordbruket på Eiker fullstendig dominert av krongods og adelige setegårder, der bøndene var leilendinger. Fra slutten av 1600-talllet ble stadig flere Eikerbønder selveiere, og innen 1741 hadde de gamle herregårdene og godssamlingene gått i oppløsning - med ett viktig unntak: Fossesholm, som fortsatt var et stort jordegods.  Selveierbøndene slet med gjeld, men utnyttet også mulighetene som fulgte med de nye tidene.