Utdrag med norsk tekst fra Beskrivelse av Eger Prestegjeld, Kongsberg Prostiet

av sogneprest Peder Anchersen, 1743

I samme store elv, som går her igjennom Eger, er alene én foss, som kalles Hellefoss, og er likeledes 2½ mil fra Drammen, som prestegården her er, og like nedenfor den foss er et sundsted, kalt Haugsund, hvor en del har bygd og bor, hvor de fleste kalles tømmerdragere, som brukes til å sanke tømmer ovenfor og føre det til tømmerstokker, som skjæres på de mange sager, der er nedenfor samme Hellefoss.

Ovenfor samme Hellefoss, i samme store elvs vann, omtrent 1 mil derfra, er 13 sager, og like ovenfor, et større, går samme elv med vann, som kommer fra Modums bygder på den kanten, og den bygden ovenfor, som kalles Sigdal.

I samme vassdrag ligger straks derved det jernverk Hassel, som kanselliråd Weichart bor og bruker. Jernbrukenes saug er inne på Modums grunn straks ovenfor, deres jernverkets masovn hører til Eger, og går vannet fra dette jernverket så vel som saugene i storelven, hvor endel folk ved saugene bor, og kalles stedet derfor Skotselven. Ved ovenfor nevnte Hellefoss i storelven ligger den gården Hoen, som tilhører det store laksfiskeriet på den vestre siden, som omtrent beløper seg til en årlig inntekt på 800 riksdaler årlig, best foruden å bruke drivgarn nedenfor samme foss, som begynnes omtrent fra midten av mai til midten av juli, da laksen på det største og feteste, og derfor likeså liten arbeide skjer over samme foss; også skjer handfiske og er plaget med see luss, hvoraf hand mest søker fosser og stride strømmer å gnide dem av seg, hvilke luss og sees på ham om sommeren og og om høsten, siden blir hand mager og derfor letter å springe i vannet og vil over fossen, da på samme gårds grunn, nemlig neden Hoen, legges en flåte ut på 2de lange stokker for berget, hvilken flåte henger i 4 tårn, men er gjort av tynne fjeler uten ringe bekostning av 2 à 3 riksdaler. Da laksen vil springe over fossen, faller mange da med hodet på denne flåten, som er satt dertil, har en lang stang med en jernkrok på, som hand tar den med i hodet og fører den til siden. Denne forundring (!) Made at fange laks på: som skjer alene om dagen og mest i klart vær! har draget mange store fremmede folk, endogså stattholdere i landet til å besøke dette. Samme flåte vindes om på disse 2de stokker hver aften, sammen laksen ikke springer om natten, og lader sig der tilsyn; thi er det de dager, at der har fått over hundrede stokker, ja og de dager lengere hen, se, mot september måned begynnelse, som samme flåte er uhengst til, at de ikke kan fange 5 til 10, hvilket forårsakes derved for det meste av vannets formindskning, eller at det ikke er like lett. Foruten disse to månedene for laksefiske, brukes det som kalles mæl, ved siden av det øverste i fossen: i hvilken mæl er gjort et dyp hull i elvebunnen som en kiste, med høler rundt omkring, omtrent 2 alen i høyden og 1½–2 i lengden, med en bredde på 3 alen. Nedenfor denne bunnen står en mæl-stolpe, som vender ned mot fossen, og hvor laksen har sin inngang, og når den har kommet i samme mæl eller kiste, kan den ikke komme ut igjen, noe som skjer fordi den, etter å ha vært 5–6 eller flere mil mindre hinder, endelig kommer hit og blir ledet opp, som over en mælstolpe, og så fanges den med jernkrok, en etter en, og det er på de dager der over hundre laks kan fanges i samme mæl. Det sies også at disse slags fiskerier har noen år etter seg blitt avskaffet.